Spionprogrammer og malware generelt representerer i dag en alvorlig og økende trussel mot bedrifter, organisasjoner og foretak, både sikkerhetsmessig og økonomisk.
Sikkerheten i forhold til bedriftsinformasjon, sensitive opplysninger og såkalt intellektuell eiendom svekkes betraktelig. Dersom man plutselig har et infisert system, risikerer man både nedsatt kapasitet, potensial og vitalitet på den enkelte arbeidsstasjon, samt at IT- og systemansvarlig får en økt arbeidsbyrde. Spionprogrammer og adware medfører selvsagt også at bruken av båndbredden både på Internett og intranettet øker betraktelig, og den ansattes arbeidskraft blir generelt begrenset.
Man kan helt basalt fastslå at angrep mot bedrifters datasystemer representerer en økonomisk og sikkerhetsmessig risiko, særlig med tanke på hvor avhengige vi har blitt av datamaskiner og Internett.
De færreste bedriftsledere ønsker selvsagt at organisasjonens effektivitet og sikkerhet skal bli redusert, men samtidig er det forbauselsesverdig få små og mellomstore bedrifter som tar truslene fra spionprogrammer alvorlig.
Ifølge en amerikansk undersøkelse utført i 2004, rapporterte bare seks prosent av de ansatte som på en daglig basis arbeidet med data, at de hadde vært i møte med nettsider av destruktiv karakter, samtidig som 92 % av dataansvarlige i store bedrifter rapporterte at de hadde kolossale problemer med spyware.
I undersøkelsen "State of Spyware report", utført andre kvartal 2005 av datasikkerhetsbedriften Webroot, fant man ut at hver eneste datamaskin oppkoblet i et organisasjonsnettverk i snitt hadde 27 elementer av spionprogrammer installert.
Til sammenligning ble det i første kvartal 2005 registrert 22,7 forskjellige elementer, mot 23,4 i siste kvartal 2004. Selv om de fleste av disse elementene dreide seg om såkalte spycookies, var faktisk 4,4 programmer forskjellige typer Trojanske hester, SystemMonitors (overvåkningsverktøy) eller adware, hvilket er et svært høyt tall når det er snakk om hver enkelt maskin. 80 prosent av alle bedrifts-PC’er har minst én type spyware på inne på harddisken, og rapporten konkluderer videre med at antallet sider på Internett som sprer spyware til sluttbrukermaskiner har i løpet av det siste året økt med over 400 prosent, til over 300 000 nettsteder.
I begynnelsen av august 2005 kom FaceTime med en rapport som konkluderte med at i bedrifter med over 1000 ansatte, hadde man registrert et månedlig gjennomsnitt på 277 tilfeller av installasjoner eller forsøk på installasjoner av spyware eller adware. Hvert eneste tilfelle tok i snitt åtte timer på å løse, med en månedlig kostnad på 132 960 US dollars.
I bedrifter og organisasjoner på mer enn hundre ansatte registrerte man et gjennomsnitt på 193 tilfeller av installasjoner eller forsøk på installasjoner av spyware eller adware. Undersøkelsen fra FaceTime baserte seg på oversikter utført i juni og juli 2005, og involverte 622 IT-ansvarlige og 564 sluttbrukere. Bedriftene og organisasjonene som var involverte i undersøkelsen fra under 500 til mer enn 5000 ansatte, basert i Nord Amerika og Europa.
Undersøkelsen fant også ut at infeksjoner fra spyware og spionprogrammer vokste så vidt mer enn med dobbel rate i forhold til datavirus.
FaceTime definerte her spyware generelt som programmer som uten brukerens viten installerte seg selv på brukerens maskin, enten for å overvåker databrukerens nettvaner, eller for å avlevere skadelige datafiler.
Undersøkelsen fant også ut at 78 prosent av brukerne i organisasjonene hadde installert programmer som Instant Messenger eller fildelingsprogrammer for musikk eller software. Svært ofte tjener disse programmene som inngangsporter for Spyware. Undersøkelsen mente at bruken av slike programmer kom til øke opp til 93 prosent i løpet av de neste seks månedene.
Spywareindustrien er i rivende utvikling, og hvor det er store penger å hente, eller "tjene", dersom man vet hvordan man skal programmere spyware. Likeså har veksten av såkalte antispionprogrammer økt betraktelig, rene svindelprogrammer, designet utelukkende for å tjene penger på brukere som har latt seg skremme, men som ikke har satt seg godt nok inn i hvilke produkter som er de beste.
Rapporten "State of Spyware" fastslår spionprogrammenes underliggende prinsipp: Det er business. Selv om enkelt vil påstå at spyware bare er en ny form for datavirus, er det én grunnleggende og stor forskjell: Et virus er ute etter å skade brukerens datamaskin, spyware og adware er ute etter å tjene penger.
Produsentene er, akkurat som andre forretningsdrivende, ute etter å utvikle sine inntjeningsmuligheter, åpne opp nye kanaler, og jobbe seg inn mot nye markeder. Og der noen tjener penger, er det andre som må betale for det. Og av nettopp denne grunnen er det uhyre viktig at bedrifter og organisasjoner kjenner sin besøkelsestid, og vet å beskytte seg tidsnok.
Selv om vi ikke har testet Enterpriseversjonene av de forskjellige antispionprogrammene i denne testen, er det grunn til å anta at bedriftsløsningene ikke bryter fundamentalt med de private løsningene. Trykk her for å prøve ut gratisversjonen til Spy Sweeper Enterprise.
